Civitavecchia vår tredje havn

Vi fikk ikke sett noe særlig av Civitavecchia, for turistbussene får ikke kjøre gjennom byen. Derfor kjørte vi rundt før satte kursen mot Roma.

Denne dagen hadde vi valgt å se Roma på egenhånd. Bussen kjørte oss til Petersplassen, og guiden vår brukte bussturen til å gi oss endel råd for hva vi måtte passe på og forslag til hva vi kunne gjøre.

Vi tok en rundtur med sigthseeing buss og startet med en liten runde i Vatikanstaten.

I følge det guiden vår hadde sagt gikk det greit å hoppe av bussen der vi ville se litt mer, for bussene gikk med 15 minutters mellomrom.

Først valgte vi å gå av for å se på Fontana di Trevi.

Selv om vi hadde hørt om denne fontenen før, var det ganske imponerende å se den på nært hold. Den var tydeligvis populær, for det var fullt av folk der.

Det var et par gamle romere ved fontenen, så vi måtte ha et bilde av dem også.

En pågående sølvfarget person presset oss til å possere med kunstig blomst i munnen og ville ha veldig godt betalt fo å ta et bilde av oss.

Det samme busstoppet var også et greit utgangspunkt for en spassertur til Spansketrappen.

På veien til Spansketrappen ble Hilde fasinert av hanskeforetninger med et utall av hansker i alle farger.

Spansketrappen var heller ikke direkte tom for folk.

Det er en veldig spesiell fontene ved foten av Spansketrappen også.











Vi måtte ta en tur opp Spansketrappen når vi først var der.

Guiden vår hadde glemt å fortelle oss at sigthseeingbussene tar en lang lunsjpause midt på dagen, så vi ble stående i tre kvarter for å vente på bussen videre, men så bar turen videre.

Vi passerte blant annet Vittariano på Piazza Venezia.

Vi hadde egentlig planlagt en stopp ved Colloseum, men pga. den ufrivillige ventingen på bussen, fant vi ut at det ble for travelt. Det ble likevel et imponerende syn fra bussen.

Ruinene vitner om en fantastisk storhetstid som her ved tempelet til Venus og Roma med Forum Romanus i bakgrunnen.

Hadrians mausuleum har en veldig spesiell form

Overalt var det fantastiske skulpturer.

Når vi kom tilbake til Petersplassen ville vi se nærmere på Peterskirken. I utgangspunktet så ikke kirken så enorm ut, men det var fordi plassen foran var så stor at det var et godt stykke å gå bort til kirken.

Ved å se litt nærmere på Peterskirken, oppdaget vi at dimensjonene var helt utrolige. Se på menneskene på avsatsen over taket på den røde bilen.

Vi oppdaget at det var utrolig dyrt å kjøpe mat i kiosken på Petersplassen. En is der koster 10€.

Sveitsergarden var på plass for å vokte inngangen til Vatikanet. Draktene er designet av Michelangelo.

Inne i kirken fikk vi virkelig se dimensjonene. Det er håpløst å formidle størrelsen og hvor fint det virkelig er ved hjelp av noen få bilder.

Johannes XXIII døde i 1963 og som de andre pavene er han balsamert, men siden han er blitt gjort til helgen, er han flyttet opp og ligger i glasskiste i kirken.

Liverno; Den andre havnen vi kom til

Liverno -Pisa

Vi slappet litt av på båten før vi dro ut denne dagen. Vi hadde bestilt en exkursjon til det skeive tårnet i Pisa, og turen skulle ikke starte før 13:00. Vi var heldig med guiden igjen og fikk en ny flott tur.

Pisa var oprinnelig en havneby, men elven Arna har etterhvert lagt fra seg så mye mudder at det er langt til havet nå. Derfor har Liverno overtatt som havneby.

Vi fikk ikke sett så mye av Liverno, men sett fra skipet, så den litt kjedelig ut. Vi hadde lagt til kai i en container-havn, så det var vel litt av grunnen til at vi ikke så noe spennende fra skipet.

Om første- inntrykket av Liverno var litt kjedelig, var første- inntrykket av Pisa desto mer spennende. Etter en halvtimes kjøretur som blant annet gikk forbi en kjempestor amrikansk militærbase oppdaget vi plutselig tårnet i det fjerne.

På "mirakel- plassen" er det 4 berømte bygninger. Den første vi kom til var det runde dåpskapellet. Arkitektene på den tiden visste at blytak med tiden fikk samme farge som marmoren, men på den siden som opprinnelig vendte mot sjøen, benyttet arkitekten takstein. Vedlikeholdet ble enklere med takstein. Den andre halvdelen av dette taket var dekket med blyplater. Det var de andre takene også.
Guiden vår fortalte at det tidligere hadde vært hull i taket for å slippe inn himmelsk vann til døpefonten. Galileo Galilei (født 15. februar 1564) var en av dem som ble døpt her.


Katedralen ser også utrolig fin ut. Vi fikk ikke tid til å disse bygningene fra innsiden, for turen inn i tårnet tok det meste av den tiden vi hadde. Bygningene ble påbegynt i romersk stil med runde buer, men etter hvert gikk arkitektene over til gotisk stil med spissere buer. Det ble benyttet endel av steiner fra gamle romerske bygninger. På denne måten ønsket folket i Pisa å vise at de førte tradisjonene videre fra det gamle Rom. Derfor gikk det an å finne bruddstykker av gamle latinske skrifter på noen av steinene.

Bakom katedralen ligger gravstedet. Fra bakkenivå så vi stort sett bare en lang vegg med en utsmykning på toppen. I følge guiden hadde grunnleggerne hentet jord fra det hellige land til dette gravstedet for at folk skulle begraves i hellig jord her.

Det skjeve tårnet er aller skeivest i de nederste etasjene. Dette skyldtes at det hadde vært en innsjø her hundre år tidligere. Den ene siden av tårnet havnet oppå disse massene som dermed var ustebile. Dermed sank tårned ned på denne siden. Etter at tårnet var tre etasjer høyt, ble byggearbeidene stanset og kom ikke igang igjen før hundre år senere. Dermed fikk det tid til å stabilisere seg. Etter hundre år startet en ny arkitekt opp igjen arbeidet. Først kompenserte han for de skjeive etasjene under slik at resten av tårnet skulle bli rett.

Senere førte graving rundt tårnet til at området ble oversvømt og tårnet begynte å synke igjen. På slutten av forrige århundre ble det fjernet endel masse under den andre siden av tårnet, slik at det ség litt tilbake. Dermed regner de nå at tårnet er stabilisert for 300 nye år, og derfor er det åpnet igjen slik at vi fikk komme inn.

Tårnet lener seg sørover, så det viser ikke så tydelig at det er skeivt fra nordsiden.

Det var kø for å komme inn i tårnet, men guiden vår hadde bestilt tid, så derfor ble det ikke så lang ventetid.

Inngangsdøren viser tydelig hvor skeivt tårnet er.

Slittasjen i trappene viste tydelig at vi ikke var de første som gikk opp her.

Det er bare en trapp opp, som går i spiral oppover langs innsiden av veggen. Derfor var det ikke plass til å møte folk som var på vei nedover.

Vi måtte gå ut på balkongen midt på tårnet for å slippe forbi folk på vei ned igjen. Der fikk vi føle hvor skeivt tårnet virkelig var. Det føltes rart å gå rundt på denne skeive balkongen.

Endelig på toppen etter 294 trinn.

Tårnet er egentlig et trappetårn for katedralen, og det er 7 klokker som tilsammen danner en skala.

Det var fortsatt vedlikeholds- arbeider i tårnet.

Den store klokken ble installert der i 1655.

Utsikten fra toppen var fantastisk, og vi så ned på de andre bygningene.

Panorama- utsikt fra toppen av tårnet.

Det er nesten en meter høydeforskjell på det høyeste og laveste punktet på toppen.

De andre bygningene er også skeive, og katedralen og dåpskapellet heller 0,6 grader.

Tilbake i Liverno og klar til å gå ombord igjen.

Villefrance: Dette var første havnen vi kom til

Etter en god natts søvn i gode senger, kastet skipet anker utenfor Villefrance. Vi merket ikke noe til bevegelser i skipet, så det føltes nesten som å komme ut av et luksushotell der omgivelsene hadde forandret seg fra den ene dagen til den neste. Skipet er så stort at det ikke klarer å legge til kai verken i Nice eller i nabobyen Villefrance, men det gikk greit å ankre opp utenfor Villefrance og benytte tilbringerbåt for å komme til og fra land. Vi hadde bestilt en ganske lang ekskursjon denne dagen og måtte dra til land med en gang skipet hadde ankret opp.









Her er vi på vei fra skipet mens flere tilbringerbåter ligger i kø for å hente pasasjerer.


Vi fikk veldig god oversikt over Villefrance på vei innover med tilbringerbåten, men vi hadde ikke tid til å se nærmere på den, for bussen ventet på å ta oss med til den andre siden av neset; til Nice.





Villefrance



Bussene stod og ventet på oss inne i en borg. Det var veldig trangt med skarpe svinger før vi kom ut av borgen, men vi hadde en dyktig sjåfør, så det gikk greit.


Bussene står oppstilt i borgen


Nice



Guiden vår var veldig flink, og hadde en humoristisk måte å fortelle på, så turen ble veldig interessant. Hun hadde utrolig mye å fortelle mens vi kjørte til Nice og mens vi tok en liten runde der. Ettepå fikk vi en time på egenhånd, og da gikk vi over Promenade Des Anglais og en liten tur ned på stranden og en liten tur for å kjøpe kort og se litt i butikkene. Det kom noen regdråper mens vi var i Nice, og solen så vi ikke, men temperaturen var fin, så egentlig var det behagelig med litt småregn.



Litt småregn på Rivieraen, men temperaturen var fin.








Strendene var dekket av små rullestein, så da er det mer behagelig å gå barbeint hjemme på Solastranden. Fordelen var at det ikke fulgte noe sand med skoene der vi gikk.


Mange seilbåter utnyttet søndagen utenfor Nice.

Selv om det var mange seilbåter som seilte utenfor stranda, var det likevel fullt av luksusbåter i havnen.






Havnen i Nice.
















Hilde filmer markedet i Nice.


Det er en spennende blanding av palmer og andre planter på Rivieraen.

En park i Nice.


På vei mellom Nice og Eze måtte vi passere Villefrance igjen. Denne gangen passerte vi på oversiden av byen. Dermed passerte vi verdens dyreste bolig. Haugen midt på bildet er den 80 mål store eiendommen som nettopp ble solgt for over 4 milliarder kroner. I bakgrunnen ser vi ned på skipet vårt.

http://arkiv.na24.no/Nyhet/319359/Kjøpte+villa+til+fire+milliarder.html

Eze

Eze ligger oppå en fjelltopp og var helt uinntakelig for pirater. Den ble derfor aldri utsatt for pirater slik som Nice og Villefrance.

Første glimt av Eze.

Nå måtte vi ta beina fatt for å komme opp til den gamle delen av Eze.

Hagen utenfor et lite hotell i Eze

Gatelangs i Eze

Trange koslige gater i Eze

Siste tilbakeblikk på Eze.

Monaco

Noe av det første vi fikk et glimt av, da vi nærmet oss Monaco, var "The Rock". Her bor Fyrst Albert og søstrene hans (søstrene har hus der).





Palasset ligger i skogholtet til venstre på "The Rock".

Monaco består av 4 deler.
Monte-Carlo: 0,821 km² - 15 507
La Condamine: 0,606 km² - 12 187
Monaco-Ville: 0,193 km² - 1034
Fontvieille: 0,327 km² - 3292
Hele Monaco: 1,948 km² - 32 020

Vi dro først til Monte Carlo. Bussen slapp oss ut rett etter tunnelen der formel 1 bilene kjører Monte Carlo GP. Derfra gikk vi opp til casinoet.

På veg opp til casinoet i Monte Carlo.

Vi var en tur inne på casinoet, og Hilde prøvde lykken, men ble ikke millionær. Det var ulovlig

med foto- eller videoutstyr der inne, så vi måtte legge alt utstyret på oppbevaring mens vi var der.

Casino De Monte Carlo.

Etterpå kjørte vi bort til "The Rock" (Den delen som egentlig heter Monaco). Det var sprengt ut en stor garasjekjeller der alle bussene måtte parkere. Derfra måtte vi ta rulletrapper og heis for å komme opp på "The Rock". Der fikk vi en omvisning og så blant annet hvor Caroline og Stephanie bor.

Til venstre Stephanies hus og til høyre Carolines.

Vi gikk videre oppover mot palasset.

Koselig park langs andre siden av vegen der prinsessene bor.

På vei opp mot palasset var vi inne i katedralen og så gravene til de gamle fyrstene. Grace av

Monaco lå også der selv om hun ikke var født fyrstelig. Hun var imidlertid så populær at hun fikk plass der likevel.

Katedralen der blant annet Rainier III og Grace ligger begravd.

Fra palasset er det mulig å se hele Monaco. Tidligere betydde flagget at fyrsten var hjemme,

men Fyrst Albert flagger hele tiden, så vi vet ikke om han var der. Vi så ham i hvert fall ikke.

Palais Princier

Fantastisk utsikt fra plassen utenfor palasset.

Port de Monaco sett fra palassplassen.


Etter en veldig lang ekskursjon kom vi tilbake til skipet 18:45. Dermed var vi egentlig for sene til middagen vår kl: 18:30. I tillegg var det formell aften (dress og kjole), så det ble temmelig hektisk da vi kom tilbake på skipet.