Morten forteller om forberedelsene...

Sølvbryllupsturen

Det hele startet med en idè, sommeren i 2007:
”Mor og far har jo 25-års bryllupsdag neste år… Da må vi finne på noe lurt, dere!”, sa jeg til mine yngre søstre. De var for så vidt med på det, men tenkte ikke ganske så stort som jeg om det hele…

Tanken ble liggende å ”mørne” det halvåret, og blusset opp igjen litt etter nyttår. Jeg kom da på at vi var inne i det året der sølvbryllupsdagen fant sted. Jeg, og min beste halvdel, Kathrine, besøkte en reiseoperatør for å utforske mulighetene rundt en utenlandstur. Det var ingen vanskelig nøtt å tenke seg til hvor mye de kunne savne en tur for seg selv. De har tross alt slitt med opptil 4 barn opp gjennom 15-20 siste årene – og ikke hatt mange mulighetene bare de to. De har riktignok arrangert et fåtall blåturer for hverandre, hvor den første gikk til Tunisia for skrekkelig mange år siden (tror jeg gikk på barneskolen da), en til Stockholm, og den siste turen dro de til Færøyene. Den første turen varte i over 1 uke, og de neste var bare helger. Så lite har tid har de brukt på seg selv (sammen)!

Dette var for gale, og skulle ordnes opp i…
I overgangen vinter/vår 2008, har jeg brukt mange pauser på å lete etter noe spennende for disse to. Jeg dro også til Haugesund for å besøke farfar. Jeg ville ha ham med på opplegget. Jeg sjekket også med turoperatøren der, og presenterte forslaget for ham. Jeg var i gledesrus – for de som kjenner meg, vet de at jeg elsker å planlegge slike ting, og når var jeg et stykke i gang!

Jeg dro hjem, og pustet noen dager, før jeg fikk en telefon fra onkel Jan… ”Far fortalte om det spennende opplegget ditt, Morten, men jeg tror egentlig det ble kanskje litt for stort...” Målløs var jeg grepet av skuffelse. Det spente seg om strupen min. Jeg ble litt paff, og innrømte at jeg hadde tatt godt i. Allikevel bar ikke onkel bare på dårlige nyheter : ”...men om du får med deg slekten på den andre siden også, så har du større muligheter. Fordel det på flere – gjerne gjør om planene litt, og presenter et ferdig opplegg for de du ønsker å ha med…”. Det letta trykket. Det var håp!

Etter noen uker med koking, og karing hadde jeg et nytt opplegg – som kanskje også var en smule mer gjennomtenkt. Med nytt håp fisket jeg nye deltagere til den store gaven. Fars side var grei – mors side der i mot, er kjent for å henge litt etter, så det lot vente på seg. Etter hvert var alle med.



Jeg gjorde de nødvendige kjøp, og bestillinger en gang i juni. Måtte sikre plassene, siden turen skulle finne sted allerede i slutten av september (dagen deres er den 24.09.83). I løpet av 2 uker hadde jeg mottatt en "pakke" fra RCCL (Royal Caribbean Cruise...). Jeg hadde på forhånd ringt og forklart situasjonen, og at det ikke måtte sendes noe til Juvelveien. Kort tid etter fikk mor og far vite at de skulle ta seg ferie 17.-28. September, men fikk ikke vite mer. Snart ble de også spurt om å holde av siste helgen i august. Denne helgen skulle bli starten på hele historien for deres del…

29. august var første dagen de måtte glede og grue seg til. I god tid hadde jeg, mine søstre – og også med assistanse av Kathrine planlagt en tur for dem i skogen. De skulle få gjennomføre en ringløype, med en god del ulike poster – det hele skulle filmes, og til slutt skulle de få sove i telt i skogen en natt. Sånn ble det ikke. Samme dag, ca. 14.15 leste moderen i huset en kjedelig beskjed over telefonen. Hun hadde i all forglemmelse byttet en vakt fra september den første gangen de ble bedt om å ta fri. Ingen forsto hvorfor dette kom så brått på, da jeg spurte uttrykkelig flere ganger både helgen før, og dagene før (om at de hadde fri), for å forsikre meg om at alt var i rute. Mor ble selvfølgelig veldig lei seg, og beklaget det hele. Hun trodde at ”alt gikk i dass”. ”greit det”, tenkte jeg, og fant en nødløsning. Vi kuttet ut over 80% av programmet, som etter planen var bl.a. bueskyting, turorientering, slå opp telt, luftmadrass oppblåsing, fisking, sende opp drage – og mye mer. Det hele ble kuttet ned til at vi dro ut på forhånd, og satte opp telt, pynta litt og nøyde oss med 2 små poster.

Jeg ringte mor på jobb et par timer før hun var ferdig, og fortalte at det fortsatt skulle gjennomføres. Ba henne ringe hjem – for å få far til å pakke toalettsaker. Jeg kunne høre at smilet kom på igjen; ”dette var spennende…”, møtte meg på øret. Vi avtalte at jeg skulle hente henne da hun var ferdig. Jeg dukket opp ved 23-tiden – da hadde hun allerede ventet en time (jeg mente hun slutta 23, men hadde tydeligvis bomma). Det gjorde ikke noe, hun lot spenningen bre over seg. Suste fort hjemom og plukka opp far. Han hadde pakket toalettsaker (parfyme som mor ba om), og en varm genser. Vi kjørte så videre, i stummende mørket sørover. Etter vel 1 km stoppet jeg i en busslomme, og satte på en film jeg selv hadde laget (på de ny-innkjøpte bærbare dvd-spillerene jeg hadde montert i bilen). Hver sin skjerm. Mor skjønte fort at det ikke var hotell hun skulle på allikevel, men snarere tvert i mot i skogen. Begge var spente, og virka ikke spesielt skuffa. Parkerte kort tid etter bilen ved sivilforsvarets leir i vagleskogen, og vi spaserte et stykke inn i skogen. Det var ikke blitt lysere – vi hadde lommelykt, men det var vanskelig å se noe utenfor lyktene langs stien. Etter noen minutter nådde vi en lang oppover-bakke, og svingte av turstien. Innover, nedover i skogen bar det – jeg i teten med en lykt, og de fikk også låne en selv. Med ett sprang jeg i forveien, og ba dem ikke å følge meg. Plutselig så de et telt, svakt opplyst – og et kors av små telys i bakkant. De gikk forbi. Jeg hadde funnet de andre – Kathrine, Rebekka og venninnen hennes, Lene som hadde holdt teltet varmt.
De var framme, så jeg stoppet dem og vi kunne endelig starte ringløypa. Lommelyktene lyste opp noen reflekser. De fant postene kjapt, og klarte oppgavene på rekordtid. Fant noen papirer, som skulle vise seg å være flybilletter til Barcelona. De visste ikke hva de skulle si, men lo godt. Var dette en spøk, eller hadde vi planlagt en tur for dem? De skulle få tenke gjennom dette i løpet av natten, og fikk beskjed om at det lå en bok om Barcelona under hodet de kunne kikke i.
Lørdags morgen i 12-tiden var jeg og Linn Kristin tilbake i skogen. Da satt de på en trestubbe, og bladde i boka i solskinnet. Mor ville til en fornøyelsespark, og far ville bl.a. til en svær katedral. Vi møtte dem med et kort, hvor det stod følgende:




"Kjære Hilde og Finn.

Nå har dere fått opplevd å sove i telt sammen igjen, alene i Vår Herres flotte natur. Dette var 1. Akt, og det vil - som i alle stykker - være et opphold før 2. Akt starter kl. 19.00 på Phileas Fogg restaurant i Stavanger sentrum.

Dere er herved hjertelig inviterte, bord er reservert!

Antrekk for anledningen : Pent
Sjåfør: Deres sønn

- Hjertelig hilsen hele familien."




Vi kalte skogsturen ”1. Akt”, og sa at den neste ble middag den kvelden. De fikk noen timers pause. Dressa opp som sjåfør, og med Kathrine ved min side, bar det så av sted til Stavanger. Der fikk de være alene og hygge seg, men da de bestilte dessert, og ville be om regning fikk de i stedet denne:

De skulle ikke være lenge i Barcelona. Jeg måtte beklage at jeg ødela planene deres, for de skulle bare være der èn dag. Men gjett om de ble tatt på sengen! Det hadde de aldri trodd, og godt var vel det. ”Alt inkludert om bord”, kunne jeg fortelle, og smilte bredt da vi henta dem. Nå skulle det planlegges. Hjemme ble de møtt med en del materiale de måtte gjennomgå, de måtte planlegge utfluktene til land (en per dag) selv.
Flere timer hver dag har de lest, og undersøkt. Evnen min til å planlegge er nemlig arvelig – og jeg er ikke den første i rekka.
19. september, 10.35 var de klar. Vi forlot huset, og rundt 11. Tok vi ”på gjensyn” på flyplassen. Hele uken de skulle være borte, hadde mor allerede planlagt husarbeidet her hjemme for. Alle skulle delta, og signere på liste. Det var altså trygt å reise.
NÅ er det den 21. September, klokka er passert 04.00 om morgenen, og jeg får ikke sove. Har klødd i fingrene etter å få skrevet dette ned, men har ventet på det rette øyeblikk. De siste beskjedene jeg har fått, er at hotellrommet i Barcelona var en svær ”suitte”, og at lugaren på cruise-skipet også er dugelig. De skal selv laste opp bilder, og kort info fra dagene, og tar over fra og med neste innlegg. Link til Word-versjon finnes her (trykk på 'her').